Palestinerne i Rashidieh og El Buss.

Torsdagen er her og vi reiser til Tyr, er en antikk fønikisk by i dagens Libanon på kysten av Middelhavet, rundt 37 km nord for Akko og 32 km sør for Sidon. Byens navn betyr «klippe». (Wikipedia ). Vi skal besøke to flyktningleirer. Det er Rashidieh og El Buss. Turen tar ca 1 og 30 minutter og vel framme er vi 20 km fra grensen til det opprinnelige Palestina, det som i dag er staten Israel. Leirene vi besøker i dag er annerledes. Alt er roligere, trafikken er mindre intens, menneskene mindre travle, gatene breiere. Stanken fra kloakk og søppel er mindre påtrengende, og det er mindre ledningsspagetti. Vi ser litt maling på noen hus, noen fine dører, litt trær og blomster og unger som leker. En varm fønvind stryker inn fra havet og rusker i hår og klær. Eg tar meg i å tenke at her kan det ikke være så verst å bo.
Sannheten er jo at palestinerne som bor i disse leirene er i akkurat samme situasjon som de som bor i de andre leirene. Det er stor nød, nesten ikke strøm, ikke reint vann, ikke arbeid, hus som er for varme om sommeren og for kalde om vinter. Også her er de uten rettigheter og uten land. Det er det flyktningproblemet i verden i dag som har vart lengst og enda ikke er løst. Det hjelper fint lite med breiere gater, en vakker fasade eller en blomst i hagen
I Rashidieh bor det ca 27 500,- flyktninger, det er fire skoler og et helsesenter der. I El Buss bor
det 9 500 flyktninger. Det er fire skoler og et helsesenter.

De palestinske kvinnene.
I Rashidieh møter vi kvinner som deltar i Woman can do it prosjektet. Etter trening gjennom flere år, etter å ha jobbet aktivt for å bedre kvinners innflytelse og rettigheter, er de nå representert i leirkomiteene i mange leire, og de sitter i ulike underkomiteer som steller med sosiale og humanitære saker i leirene. En av kvinnene jobber med mikrolån. De delte sine erfaringer med oss, fortalte om diskusjonene de har hatt med mennene i eget hus og de som har styrt i leirene. De forteller om forandringene som har funnet sted og de som kommer til å finne sted. De har mye på hjertet og de forteller hvor viktig trening har vært og er svært takknemmelig for den muligheten de har fått gjennom Woman can do it prosjektet. Vi har mange spørsmål å stille, både på det personlige plan og på det organisatoriske området. Eg er jo litt usikker på hvilke spørsmål eg kan stille men de takler alle spørsmål med engasjement og humor. Disse dagene har vi truffet mange flotte kvinner, men eg tar meg fortsatt i å undres over engasjementet deres, pågangsmotet deres og troen på forandring både for kvinner og for det palestinske folket. Palestina sin sak fortjener og trenger disse kvinnene. Det er flott å tenke på at Fagforbundet kan bidra også her.

De palestinske ungdommene.
Vi rusler en tur i Rashidieh før vi besøker et palestinsk senter som heter Al Jalleel. Vi får en kort orientering om det arbeidet som gjøres mot barn og ungdom, med utgangspunkt i idrettsaktiviteter. Til tross for lite areal til å utøve idrett på, har de fotballgrupper for både gutter og jenter, de har gym der gutter og jenter trener sammen. De har vært utenfor leiren og spilt fotballkamper og etter hvert har foreldrene til barna blitt mer og mer positive. Særlig gjelder dette i forhold til jentene, de skal jo helst ikke drive med sport. Alt på frivillig basis. De har fått økonomisk støtte også fra norsk organisasjon.

Vi drar videre til El Buss der vi skal spise lunch sammen med ungdommen og få en god gjennomgang av prosjektet og de ulike kampanjene de har jobbet med.

Youth can do it prosjektet i El Buss

Vi får en god gjennomgang av de ulike stadiene i prosjektet. Fra hvordan de plukker ut deltakere til hvilke metoder som brukes, og den praktiske treningen de gjennomgår. Trening i å argumentere diskutere, lytte og kjøre kampanjer. Mål er både å utdanne mange og å sette de i stand til å gjennomføre kampanjer. Ungdommene jobber for flere ungdomssentre og større ungdomssentre. De lager reklamemateriell og henger det opp over alt i leirene. Vi snakker med dem om politikk og om kjønnsroller. De ler og smiler, diskuterer seg imellom og svarer. Gutter og jenter jobber sammen om det meste, men ikke alt. De har tatt skritt og de vil ta flere. Vi stiller spørsmål om hvordan de jobber politisk både for å gjennomføre sakene og for å øke sin innflytelse. De forteller om kampanjen for å bedre strømforsyningen og redusere ulykkene. De utfordret alle partier og organisasjoner til å jobbe sammen om dette.


De bruker de som har de beste kontaktene inn i de ulike organisasjonene til å diskutere og fronte sakene. Det gjelder å finne den rette nøkkelen som en så treffende sa det. De har fått både Fatah og Hamas og de andre organisasjonene til å støtte dette arbeidet ved å signere det som skal bli en regel eller lov i leiren. De vil utfordre partiene til å samarbeide om gode tiltak for befolkningen og samtidig ha respekt for ulike synspunkt. De jobber for en sterk ungdomsorganisasjon, som jobber uavhengig av de ulike partiene. De ser at det å strides innenfra ikke tjener palestinernes sak. Det var flott å møte disse ungdommene og alle de andre vi har møtt disse dagene, med tro på framtiden og en bevissthet om den rollen de som ungdommer bør og skal spille.

Dagen ble avsluttet med middag i havna i Tyr.