Palestinerne i Ein El Helwe.

Kl er åtte om morgenen det er blitt onsdag. Det har regnet denne natten men morgenen er lys og varm og har litt av den friskheten du kjenner etter en regnskyll på varme dager. Vi er klar for Saida. En by ca 45 min busstur sørover i landet. I Saida eller Sidon som den også kalles, finner vi flyktningleiren Ein El Helwe. I følge UNWRA en leir med ca 50 000 innbyggere, ifølge PLO rundt 70 000. Pass og identitetspapirer har vi alltid med oss, men i dag var det ekstra viktig. Alle som skal inn i leiren må gjennom libanesisk militært check point. Leiren har en historie preget av rivalisering mellom ulike palestinske grupper, så det er mye våpen i leiren. Vi stopper, passene samles inn og vi venter. En palestinsk libanesisk ungdom som er koordinator i Youth can do it prosjektet, er med oss i dag. Han går ut av bussen. Det skulle han ikke gjort. Det blir høylytte diskusjoner og Jamal blir ført vekk. Går bak og inn i en murbygning. Vi ser og hører, og er bekymret. Etter 10 min kommer Jamal gående alene tilbake. Han smiler og ser bra ut. Han forteller at da de skjønte at han hadde libanesiske papirer, måtte de la han gå. Viss ikke kunne det gått mange timer før vi hadde fått han med oss. Det ble en urolig start på dagen, men nå var vi klar for å fortsette vår reise.
Ein el Helwe er helt annerledes enn Shatila. Breiere gater, mer støy, masse biler og scootere som spyr ut eksosen sin. Ingen utslippsbegrensninger her nei. Det er et yrende liv, mindre søppel og mer orden, selv om unger ned i 10 år kjører rundt i biler og på scootere.
Vi møter leirkomiteen først. Det er en representativ komite som er utpekt. I komiteen sitter representanter fra ulike grupper, partier og organisasjoner. De har de samme utfordringene som andre leire. Mangel på reint vann, strøm og tilfredsstillende sanitærforhold. Stor arbeidsledighet og vanskelig å få arbeid på utsiden av leiren. Akkurat nå er flyktningstrømmen fra Syria den største utfordringen. Snakker om den arabiske våren og håper at den fører til forbedringer som også kommer palestinerne til gode.
Vi reiste videre for å besøke Woman can do it prosjektet her i El Helwe. Vi skulle overvære en trening og læringsøkt og spise lunch sammen med dem. Tema var her som i de andre leiren kommunikasjon, likestilling, det å skape engasjement og utvikle selvtillit. Vi fikk overvære rollespill og høylytte diskusjoner hos kvinnene. De diskuterte likeheter og forskjeller og så på sammenhenger og ansvar.



Det var gøy å overvære og tematikken og arbeidsmåtene er til å kjenne igjen fra vår egen grunnskolering for tillitsvalgte. Etter at lunchen var satt til livs dro vi sammen med noen av ungdommene i Youth can do it prosjektet på en liten rundtur i leiren. Etterpå hadde vi møte i deres lokaler for å få en nærmere presentasjon  av arbeidet så langt. De jobber med å engasjere ungdommer, få til å ta ansvar i lokalmiljøet. De blir lært opp i kampanjearbeid, og hvordan jobbe med saken helt fram til resultatet er der. Baserer seg på frivillighet, mange studerer til dagen eller går på skole.De er særlig opptatt av palestinernes historie og jober for å få bedre undervisningsmateriell, det som er i dag gir en feilaktig framstilling av historien og det landet som rettmessig er deres. Historien er viktig, likeså det å vise det landet de faktisk har rett på. Treningen skaper engasjement og gir selvtillit. Det er mange ting å ta tak i, men veldig positivt å møte engsjerte ungdommer som lever under slike forhold, og vite at Fagforbundet sammen med Norsk Folkehjelp og lokale partnere er med og støtter opp om arbeidet. 
Siste del av dagen i denne leiren møtte vi kvinner fra en palestinske kvinneorganisasjonen. De jobbet med alle forhold i leiren som berørte livene til familiene der. Det være seg sosiale forhold, sanitære forhold osv. Akkurat nå var de her som i de andre leirene, særlig opptatt med å hjelpe de flyktningene som kom i fra Syria. Det er en stor utfordring å skaffe husrom
og mat til flyktningene.






Før returen til Beirut ble det en liten rusletur i gamlebyen i Saida.