Beirut

Beirut, denne byen jeg har hørt så mye men vet så lite om. Beirut, i følge Wikipedia første gang nevnt alt i det 14 århundrede før Kristus. Beirut som har vært styrt av mange ulike lokale drusiske emirer, som har vært provinshovedstat i Syria, som ble kjent som Midtøstens Paris, i den byen der er jeg.

Denne byen med 2 millioner innbyggere og  1 million biler, med ulike religiøse og etniske retninger, danner utgangspunktet for våre dager i Libanon. Hotellet vi bor på heter Mayflower. 

Det er mandag morgen og vi blir hentet med en liten buss for å kjøre til Norwegian People Aid sitt kontor i Beirut. Der har vi møte med landdirektøren Wafa Nasir og flere som jobber der. Her møter vi og Amal og Safira. To unge jenter som jobber for NPA og har ansvar og oppgaver i noen av prosjektene. De skal være våre guider disse dagene. Etterpå går turen til den Norske ambassaden der vi har  møte med ambassadøren. Etter en god time der drar vi tilbake til NPA sine kontorer for lunch. Deretter drar vi til The United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East - heretter kalt  UNRWA,   sitt kontor og har møte og samtaler med assisterende direktør. Mer om det som kom ut av disse møtene i neste blogg.
Før vi returnerte til hotellet hadde vi en liten tur til det som kalles down town i Beirut. Et område ned mot sjøen som ble totalt ødelagt under borgerkrigen og som lå øde i svært mange år. Tidligere statsminister Rafiq al-Harir, som ble drept av en bilbombe i 2005 bidro gjennom oppkjøp av området og tildeling av kontrakter til egne og familiens selskaper, til at området ble gjenoppbygget. Han ble beskyldt for korrupsjon og for å ha et stort ansvar for at Libanon i dag nesten er bankerott. Området ellers er flott, og står i kontrast til mye av det som byen ellers har å by på.
Da dagen var ferdig og sjåføren hadde brakt oss trygt tilbake til hotellet takket jeg han for turen, men lurte samtidig på hvordan han manøvrerte rundt i denne kaotiske trafikken. Det gjaldt å gjøre det motsatte av den som er riktig var hans svar. Kjører du sånn som du tror du skal, har du kollidert før du har kjørt 100 m.
Det er presist oppsummert og med 1 million biler og både dobbel og trippel parkering så er det ikke mye plass igjen til syklister og fotgjengere.
Blir nok en stund til jeg kjører bil rundt i Beirut ja.